Høstjakten i gang

Endelig er tulipanløkene begynt å titte frem i nettbutikker og den mest spennende høstjakt av dem alle er i gang – jakten på høstløk.

Sorten Antraciet, nesten svart over, er en av de jeg jakter på aller først. Men også rosa Angelique må jeg ha hvert år, og de dypt lilla Recreado og nesten svarte Black Parrot. Slett ikke alle disse er å finne «on the high street», for å si det sånn. Noen ganger må det letes, mailes og forhøres. og noen ganger er ikke beistene å få tak i. Men jegeren slutter ikke å jakte av den grunn. De fineste er mange ganger vanskeligst å finne, men desto større er gleden når jakten lykkes.

Årets rose er kåret!

En sommer med oppimot 70 dager der temperaturen har vært over 20 grader, og mer varme dager er sannsynlig å håpe på. Da har rosene fått fantastiske forhold, og i år er det en nydelig tofarget en som har skilt seg ut... 

For moro følger jeg tradisjonen fra Karsten i bloggen Grønne nedslag, og kårer Årets rose. Her helt nederst på bildet ser du beste rose 2018: Variegata di Bologna. Den er hvit med mørkerosa striper, helt nydelig og til å spise opp. En historisk rose. Det er litt uvisst om den gjenblomstrer, noen kilder sier den har spredte blomster utover høsten. (Har kun mobilbilde).

Her har jeg skåret alt skranglete bladverk og fjernet syke grener. Siden sommeren har vært så fin og varm, har rosene klart seg godt. Jeg har skåret flittig bort gamle grener etter avblomstring, og det er fantastisk å se den rike veksten som kommer nå utover sensommeren. Både knopper og friske, grønne grener.

Alt regnet i fjor ga endel grenbrann på de fleste av hagens roser her hos meg. Jeg begynte å skjære kraftig bort syke grener i fjor. Dette har jeg fortsatt med i år, og nå er det lite og ingen tegn til sykdom.

New plants on the block

Denne blå stauden gjør hagen til et høydepunkt nå i august! Den ble sådd fra frø i fjor, og nå i år har den vokst seg stor. Den skimrer blått og skaper høyde i bedet.

Navn har den også, den heter Eryngium planum. Det norske navnet er så kjedelig at jeg gidder ikke å nevne det engang. He he! Joda, den heter hagestikle.

Det er en staude som holder utrolig godt i vase. Det gjør også disse små lilliput-zinniaene, som har erobret verden og overvunnet sneglene denne sommeren. De holder utrolig lenge i vase! August har sine høydepunkter, som denne sommerfuglbusken du ser under. Her ses den i sol og nedenfor i overskyet vær.

Her skimtes den i bakgrunnen. De store lilla klasene tiltrekker seg sommerfugler, og det er ikke noen uting!

Augustlyset slår til igjen

Plutselig ble det en fantastisk solskinnsdag med augustlyset i følge med fønvind.

Litt opprenskning i bedene, litt klipping av rosestammer med diverse soppskader etter alt regnet. Skjærer ned til frisk ved. Vil fornye de avblomstrede, og kvikke opp de som fortsatt kan klare høstblomstring.

Ringblomstene (morgenfruene) 'Art shades' har sin sesong i gang for fullt nå i august. Disse er utrolig nok selvsådde fra året før. Så litt av hagens vekster takler å omgå våte vintre uten varige men. Det er grunn til å være glad for det! Noen av ringblomstene ble med inn i vase. Herlig med slike som holder det gående til det frosten sier stopp.

På en prikk som Badehotellet

Ettersommeren er typisk nordisk, heftig, kjølig, med overraskende lysglimt og sol. Nesten på en prikk som i den danske tv-serien Badehotellet. Kald, men elskelig på de gode dagene.

Om det er litt skiftende skydekke, er det ingen tvil om at høytrykket herjer i pallekarmene med Mizuna-salat og ringblomster 'Art shades'. Eller morgenfruer, som de heter på dansk. (Jada, jeg vet jeg er hektet på det danske.) Lavendelhekken har aldri vært så stor som i år. Den skal trimmes godt etter blomstring, klippes ned endel for å holde seg ikke altfor langbent. Og for at sopptendenser med råtnende blader nederst skal bekjempes.

Vi er tross alt bare i juli. Selv om det noen ganger føles høstlig med skiftende skydekke. Da er det greit med gylne lysglimt, som Austin-rosen 'Crown Princess Margareta'. Den er fin som fyll i hvite buketter for å få resultatet enda mer delikat.

Blomsterertene begynner å bli klare til å mumses i seg, med belgen på, eller uten!

Frø fra generøse Jannibele i Enerhagen har blitt til de stiligste lilla spir – etter å ha blitt sådd inne i vår. Eller foråret, som det heter på dansk. Fra frø til fiffig forestilling i fiolett – har de overtatt scenen der peonene står med bare bladverket igjen. Spydverbenaene og søsknene kjempeverbena er klare for å ta blomstringsansvaret nå på ettersommeren.

Julihagen blir blå

Det blir for tiden nesten ikke mørkt ute, og kveldene er intenst lyse. Ute i hagen er det mye som skjer. Lavendelhekken har sprunget ut, sammen med blå campanula persicifolia over hele hagen. Hagen dufter og er blitt blå.

Alchymistrosetrær er plassert tre steder i hagen. Jeg får ikke nok av dem! Voldsomme kaskader fra Dentelle de Bruxelles, en rose som er full av rasende torner. Og som bare blomstrer en gang, men som gjør det med glans. Når den først gjør det.

Kongslys Violetta er snart i gang med å sette frø.

Vi holder på å lage pergola.

Rosen venusta pendula står litt nordvendt. Men får ly av drivhuset, garasjen og en buksbomhekk!

Storkenebben har sin storhetstid. Her er favoritten Rose Clair. Til venstre skimtes en nykommer i hagen, Ankum´s Pride. Den er mer blålilla.

God julinatt!

Tid for åpne dører

Verandadøren står på vidt gap, og peonene kan hentes i bunkevis fra hagen. Det er virkelig høysommertid, og endelig er varmen her!

Inne i vinduene står pelargoniene, selv om de godt kunne vært satt ut. Litt grønt må det være inne også, selv midt på sommeren! Også drivhusdøren er åpen hver dag nå. Etter at drivhus endelig ble en del av hagen, har det åpnet seg mange flere muligheter for å få ting til! Det er bare å anbefale!

Peoner og roser spretter, og irisene har nå takket for seg. Men heldigvis er det snakk om Iris Germanica Immortality, som remonterer. Jeg må rydde og skjære og binde opp i all blomstringen i dag. Men måtte ta et bilde som viser akkurat hvordan det så ut denne siste dagen i juni!

Pergola er i ferd med å komme opp her, men den blir nok mørkere grå før vi er fornøyd! Foreløpig har den bare fått et strøk med beis.

Voksurt, cerinthe major, har i år vært den blomst som har klart seg best etter forspiring i drivhuset. Tidligst i blomst i hagen, og det etter å ha vært sådd fra egne frø. Det er gøy!!

Katteurt Six Hills Giant er klar for å blomstre fra nå og til november...

Mange mener vi ikke burde fjerne de store trærne utenfor. De har kanskje rett. Junilyset strømmer overalt inne og ute, gjennom vinduer og i den varme sommeren like utenfor. Den må virkelig utnyttes!