ROSENS TALL

60 cm er tallet for dybde, når du skal grave hull til rosene. (Jfr boken "Verdens vakreste roser", the American Rose Society 2006).

Historiske roser i juli: Nuits de Young, Louise Odier og Tuscany Superb. 

Roser får kraftige pælerøtter, i likhet med løvetannen. Derfor trenger de å plantes et sted der det er dypt og godt jordsmonn. Noen klatreroser kan til og med få røtter så lange som flere meter.

Men jordsmonn alene er ikke nok for at rosene skal trives.

6 er tallet for antall soltimer. Sør- og vestvendte plasseringer er perfekte for roser. Nord er ikke stedet man bør velge.

Gerberose.

Den engelske foredleren David Austin sier nord ikke egner seg for rosedyrking, og øst er slett ikke bra. (Jfr. "Old Roses", David Austin 2013). Sør og vest i hagen er det jo også lunest og varmest for oss mennesker, og det er der det er deilig å sitte.

Roser liker nemlig ikke jord som er tung av vann, som den ofte er i skyggen, og de liker ikke å konkurrere med trær og kraftige busker om vann og næring (Austin 2013).

Det fins unntak, noen roser tåler mer skygge enn andre. Men da vil de vokse seg mindre kraftige, bli noe nakne ved roten, og blomstre dårligere (Ifølge the American Rose Society.)

Min kjøkkenhage ligger mot sørøst, og er ikke ideelt plassert hverken for grønnsaker eller roser. Der har jeg likevel plassert de gule og orange rosene mine, som aller nådigst har fått plass innenfor hagens grenser. Alle de vakreste (etter min mening) er plassert i syd og vest: De blekrosa, historiske, mørkelilla, de engelske hvite, og varmrosa står alle i de deilige sydlige og vestlige områdene av hagen.

PS: Hvis det absolutt ikke fins noe slikt dypt sted i hagen som har 60 cm jord, kan du bygge opp et bed med kanter, og fylle på jord.

PPS: Husk ikke å plante roser der det før har stått roser. Alle rosedyrkere advarer mot det, på grunn av jordtretthet. Må du likevel gjøre det, så bytt ut jorda på stedet der det før har stått roser.