Krye vårløk

Noen av årets tulipaner fikk seg en smell. Denne gang var det regnet som var synderen. Rådyrene holder seg borte på grunn av skåler med blodmel og salmiakk. Men klimaet har vært kjølig og tidvis regnfylt denne våren. Så nå har jeg tatt grep og gravd opp de løkene jeg vil ha igjen. Disse er plassert lunt og beskyttet – i drivhuset.

Der skal de få bake hele sommeren, før de skal plantes i store kasser. Som skal vokse i drivhuset. Jeg har nemlig fått veldig nok av at kronblader gjennombores av regn under en lunefull aprilhimmel. Og at en god del knopper råtner før de springer ut.

Selv om sesongen ikke var perfekt, har jeg i alle fall testet ut noen sorter og kombinasjoner, og sett dem utfoldet i praksis. Ikke bare i en bok, og det er alltid lærerrikt å se dem «live». Det er blitt noen buketter også, av de ikke helt perfekte rakkerne. En av årets favoritter: Pinselilje Pheasant´s Eye. Den kunne ikke blitt finere. Selv ikke de jeg så på Chelsea var i bedre tilstand enn hagens egne luringer. Årsaken må være at de sto i hagens varmeste og luneste, best drenerte bed. Se hvor kry de er!

Fra mine hjemvendte Amsterdam-reisende foreldre har jeg lært det tulipantips å plante løk i sand. Dette har jeg allerede gjort tidligere, men til høsten blir det enda større lag av sand. Det er nemlig slik de gjør det i de nederlandske verdensberømte tulipanengene i Keukenhoff.

Favorittulipanene Recreado, Black parrot og Angelique kom så sent i år at de ikke ble særlig skadet av alt regnet. De ble til buketter i tide til min sønns 8-årsdag. I alle fall til glede for de voksne til stede:)