Når solen tar over!

Solskinnet gjør så godt, det er så det varmer langt inni sjelen. Det er vel ingen som hadde forventet at det skulle bli SÅ fint vær langt uti september!

Det viser seg at hagen – i alle fall hos meg – er finere nå i september enn den var midt i sommerferien dette året. Over vises gladioler hentet inn fra hagen. Under blomstrer Brother Cadfael, som er den eneste som har holdt det gående hele sommeren med kontinuerlig blomstring.

 

Blant de som blomstrer akkurat nå, er rosene Jacques Cartier, Mary Rose, Sceptered Isle, Shepherdess, Alnwich Rose, Spirit of Freedom, Gertrude Jekyll og Queen of Sweden – alle disse fra Austin. Bare for å lage en oversikt for meg selv og alle andre som måtte være interessert, blomstrer også Louise Odier, Clair Matin, Ferdinand Picard og Rosy Cushion med uforminsket styrke. 

De skal alle være dypt og inderlig velkommen. Flere er også i ferd med å sette knopper, og stauder som staudesalvie sådd inne i mars, samt ettårige lavetara blomstrer så det gnistrer og nesten kviner. Jeg hadde aldri trodd høsten skulle bli høydepunktet i hagen min, men hvorfor ikke? Det er bare å ta imot den sommer vi kan få!

Inkakrage the Torch tiltrekker seg bier. Den ble forspiret inne denne våren, og lyser orange lang vei. Den får stå i kjøkkenhagen og tiltrekke seg bier så ikke fargen krasjer for mye med rosehagen.

Meterhøye kaktusdahlia er sådd fra frø, noen hvite og noen gyldengule skulder ved skulder.

Mer sommer er det i sikte. Det er i grunnen ikke så mye å klage over!