LYKKES MED ROSER: 5 steg for å unngå roseskuffelser

1. Det fins roser i de fleste avskygninger. Slett ikke alle er like blomsterrike. Noen greier ikke å levere, eller har en helt annen farge enn forventet.

Første bud er å velge riktig rose. Noter navnet på de vakreste, sterkeste, utfra blader, bøker eller besøk i andres hager. Den mørke, historiske rosen du ser her, Nuits de Young, er for eksempel anbefalt av Isabella Smith. Den blomstrer rikt 4-5 uker om sommeren, nesten 3 uker lenger enn en peon. 

Eller prøv lysrosa Astrid Lindgren - sterk som Pippi og vakker som Madicken. Den er rett og slett superlett å lykkes med. Regn takler den fint, såvel som skygge og forglemmelser. 

Jeg har flere ganger prøvd å ta livet av den, ettersom den ikke er verken engelsk eller historisk: Både har jeg skåret den helt ned - noe som kun ga en vanvittig boost! - Og i tillegg har jeg plassert den i et håpløst fuktig skyggeparti i hagen, der andre roser har gått ut. Men ikke Astrid Lindgren - som du ser her:

2: Sett ikke roser der det har stått roser før. Man kan tenke at det ikke er så farlig. Men de beste rosenavlere, som David Austin, bekrefter at det stemmer: Rosedyrking gir jordtretthet. Da har vi oss selv å takke om man har roser som skranter.

Det oppstår nemlig små mikroorganismer (nematoder) i jorda der roser har stått. Sett nye roser på et helt nytt sted i hagen, eller skift ut jorda der du vil den skal stå. Bytt den ut så dypt du orker, i alle fall 40-60 cm ned. Det er verd anstrengelsene å gi ny jord. Gammel rosejord kan brukes andre steder i hagen der det ikke står roser.

Et annet tips er å dyrke tagetes et år der rosen skal stå. Det må kun stå tagetes der, og ikke ugress. Faktisk kan denne sommerblomsten bekjempe nematoder, og det fins sorter som ikke er skrikende orange eller hissiggule.

Tilfør uansett kukompost eller annen kompost ved planting, slik at jordsmonnet fornyes og gjødsles. Best stell gir best resultat!

3: Vann, men ikke med vannspreder. Rosene tåler ikke for mye vann på bladene. Regnvann er det lite vi kan gjøre med, men sett dem der bladene tørker lett i sola. Vann med dryppslange, eller la slangen ligge og sive ved rosen. Dekk med kompost omkring rosen, også for å forhindre opptørkning. 

God drenering er samtidig viktig, fordi rosen ikke vil stå konstant i vann. Jeg har opplevd at en rose har råtnet. Ikke av overvanning, men av nedbør. Vanning er en balansegang. Rosebokforfatter Dag Lyngar anbefaler dypvanning, for så å vente med vanning noen dager til neste gang. Her er The Ingenious Mr. Fairchild, som i dag har måttet tåle vann. Jeg synes den er vakker i regnet:

4: Ikke ignorer gjødslingen. Sekken du har kjøpt gjør ingen nytte uåpnet! Hvis du har roser som blomstrer flere ganger i sesongen, kan du nå i juli gi dem en siste gjødsling. Det fins egen rosegjødsel, som Animix og annen økologisk gjødsel, du kan bruke kukompost og annen kompost eller ganske enkelt blåkorn (kjemisk fremstilt, men effektiv). Selv har jeg begynt å slepe med meg tang fra strandkanten. Tang er like bra som hestegjødsel - og inneholder VEKSTHORMONER og andre gode næringsstoffer.

5: Sett rosen lunt og solrikt. Det fins et fåtall som klarer seg i mer skyggefulle områder, men for å få rik blomstring, bør de settes i le for vinden og helst med 6 timers sol om dagen, eller mer. Det passer jo godt at rosene vil stå der vi selv foretrekker å sitte i hagen! Sett ikke roseneså langt borte at du må se dem med kikkert. David Austin anbefaler at vi setter rosene tett ved oss i hagen - der kan vi nyte dem i fulle drag.