Peoner søte som meliskyss

Peonen Monsieur Jules Elie dufter som et meliskyss fra 5-årig bursdagsbarn, som rosafarget marsipan. Søtere enn smoothie med bringebær, hvite rips og melon. Som drinken San Fransisco uten alkohol. Lettere enn sommeregn på barbent asfalt.

Den ble kjøpt uten hensyn til navn og nummer, i tidlig fase av hageinteresse da hagen nettopp var blitt vår. Ved hjelp av intens Google-søking i det aktuelle gartneris sortement, har jeg greit å dedusere meg frem til sortsnavnet. 

BoGrønt som jeg tilfeldigvis var innom med en venninne den første hagevåren for 5 år siden, selger nemlig fortsatt nøyaktig de tre peonsortene jeg den gang sikret meg. Kriteriet mitt var ganske enkelt at de skulle være "rosa". I dag er jeg glad for at jeg valgte noen som ikke blomstrer helt på likt. Denne åpner sesongen:

Sammenlignende peon-politikk tilsier at duftende Monsieur Jules Elie er en vinner. Under ses Festiva Maxima, nok en ærværdig sort, med store pom-pom-baller av hvitt med burgunderrøde streker i midten.

Den hvite peonen Festiva Maxima bøyer seg mot plutselig sommerregn, og søker nærmere spirende lavendel. De rosa spirene i bakgrunnen tilhører salvie, og man skimter såvidt lyserød storkenebb.

Angel´s Cheeks har i år vunnet mitt hjerte, med en kjølig "blå" måte å være rosa på. Den vant allerede hjertet mitt første året, før jeg så den i blomst, utelukkende på grunn av navnet. Den har fått en egen støttepinne i det betenkelige blåse-været vi har hatt i det siste.

Angel´s Cheeks i selskap med knopper fra Festiva Maxima og Sarah Bernhardt i umiddelbar nærhet, med engelske roser og lavendel i bakgrunnen.

Hvite valmuer har i år fått fri dressur i hagen etter at jeg sådde dem for noen år siden, og de står godt sammen med de hvite peonene. Midt i bildet rosa salvie, sådd innendørs i fjor vår. 

Det beste av alt, er at jeg ennå ikke har fått en eneste Sarah Bernhardt-peon i blomst ennå. Silkepeonene blomstrer side om side, og forsøker å overgå hverandre i skjønnhet og duft. Mer om stell av peoner finner du her.