R O S E R for høstsesongen

Stanwell Perpetual er en av de sterkeste, lengstblomstrende roser man overhodet kan tenke seg. Den gir høsthagen et løft. Med sine blekrosa blomster og olivengrønne bladverk er den vakker på en kunstnerisk, inspirerende måte.  

Skjønnheten hos Queen of Sweden ligger ikke bare i "rosens navn" - selv om det i dette tilfellet åpenbart må være ytterst salgbart. David Austin-rosen Queen of Sweden er sterk, også i nedbør og vind i august. Den er på mange måter ukuelig, og gjenblomstrer som om høsten er dens yndlingsårstid. Dens styrke er omvendt proporsjonal med det yndige utseendet. 

Den er så lett å få til, og samtidig så vakker, at jeg tar hatten av for Skaperen. Ikke egentlig for David Austin, men for skaperen med stor S.

Sommerblomster som sår seg selv

Det er en fantastisk stor glede, når vakre blomster man har sådd til hagen det ene året, plutselig kommer opp igjen helt av seg selv! Uten anstrengelse, har disse velduftende, såkalte tobakksblomster (Nicotiana), valgt å så seg selv like ved garasjen:

I fjor hadde jeg arbeidet med å så disse ettåringene innendørs i mars, før jeg møysommelig plantet dem ut i bedet. I år - ja, i år plutselig bare sto de der. Duften var like intens og sommerlig, fargene likeså. Det er i alle fall helt sikkert at jeg ikke trenger å kjøpe disse frøene igjen til neste vår. 

Hjelp gjerne til med selvsåingen, ved å knipse av modne frøkapsler, og drysse ut i bedet. Siden garasjebedet mitt er ett av hagens mest værutsatte, vil jeg minne meg selv på å strø noen av frøene også i hagens mer lune bed. Der vil de åpenbart, nesten med garanti, selvså seg også til neste år, og glede oss med sin søte duft og sine herlige tutti-frutti-farger.

RØDE ROSER MED RUFS

Jordbærrødt kan friske opp litt blant alle pastellene, og gi ekstra energi i sensommerhagen. Her er noen blårøde og mørkerosa gledesspredere i rosebedet. Bakerst troner David Austins egen ´L. D. Braithwhite´, oppkalt etter rosenforedlerens svigerfar. I virkeligheten er den kjølig blårød, mot burgunder:

Den stripete rosen på bildet, er den historiske rosen ´Ferdinand Pichard´. Til venstre og lengst høyre på brettet, ser man den moderne rosen ´Hot Chocolate´. Den er deilig mettet i fargen; rusten og ikke skrikende. Den minste rosen du ser, er buskrosen ´Alexander Mackenzie´.